– Kulturarven kan bidra med innhold og kvalitet i reiselivsproduktene. Vi er en ressurs og en råvare for reiselivet, men vi skal ikke drive reiseliv. Det er det mange som er flinkere til enn oss, sa Marit Huuse, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.
Hun var litt usikker på om kulturarven og museene følte seg som en motor i reiselivet, men understreket at ønsket var å bli tryggere på å være en motor.
– Noen ganger føler vi oss som en kulisse som dette kjøretøyet Reiselivet farer fordi. Riktignok er det en veldig vakker kulisse. Det gode er at dette er en vinn-vinn-situasjon for reiseliv og kulturarv, sa hun.
Huuse minnet om at Stortinget har gitt Riksantikvaren i oppgave å forvalte og ta vare på kulturarven som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskapning.
– Med kulturarven inkluderer vi det immaterielle. Det vil si kunnskapen, fortellingene og tradisjonene. De er helt essensielle for at kulturminnene våre skal få den plass de skal ha, sa hun.
Det er en forutsetning at kulturminnene brukes på en bærekraftig måte, og Huuse poengterte at det er snakk om bruk, ikke forbruk.
– Vi er viktige for reiselivet. Natur i kombinasjon med kultur er Norges viktige reiselivsprodukt. Men reiselivet er også viktig for oss. Turister er en anledning til å formidle kulturarven og det er en økonomisk mulighet til å kunne sette i stand og holde ved like kulturminnene, sa Huuse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar