Klar for museum?

Denne teksten er skrevet av HSHs reiselivsdirektør Hilde Charlotte Solheim, og ble først publisert i HSH-bloggen 9. september.

Kulturminner og museer er ved siden av sol og strand de aller største trafikkskaperene i reiselivet. Reiseliv er verdens raskest voksende næring – en vekst Regjeringen i sin reiselivsstrategi har slått fast at Norge skal ta sin andel av.

Mens Louvre, Metropolitan, British Museum og Lousiana er museer med kjendisaura og attraksjonskraft langt ut over egne landegrenser, måtte du trolig spurt mange utlendinger for å finne noen som kjente til et av våre norske museer. Kanskje ville du etter hvert fått napp på Munch-museet og vikingskipene, men fra Innovasjon Norges markedsundersøkelser vet vi at det ikke er museer og kulturminner, men natur, som trekker utlendinger til Norge – i den grad de i det hele tatt finner veien hit.

Bedre står det ikke til her hjemme. 72 prosent av oss besøker sjelden eller aldri museer i ferien. Bare én – EN – prosent forbinder ordene “moderne og nytenkende” med norske museer, begge deler ifølge en omnibus-undersøkelse gjennomført for Norges Museumsforbund og Maihaugeni 2007. Så ille er det dog ikke: 60 prosent av oss tror faktisk at norske museer tilbyr attraktive utstillinger, men de fleste har likevel ikke museumsbesøk så "top of mind" at vi faktisk kommer oss dit.

En oppfølgingsundersøkelse fra i år viser at selv kulturinteresserte voksne foretrekker festivaler, historiske steder, kulturarvsteder, dyreparker, nasjonalparker og temaparker – kort sagt det meste – foran et besøk på et museum. Det er en fattig trøst at museene slår kirker (med knapp margin) og bondegårder.

Museumssektoren har vært igjennom store omveltninger de siste årene. Den såkalte konsolideringen har medført at mange museer er slått sammen til større enheter. Dette har vært krevende prosesser, men de har skapt helt nye muligheter for museene. De har større adminsitrative enheter, og kan bygge opp kompetanse de ikke har hatt før. Men ha skal til for at museene skal ta plassen de fortjener – og bør ha – i reiselivet?

For det er definitivt et problem at museene ikke er hovedattraksjoner og fungerer som motorer i reiselivet på sine destinasjoner. Ingen reiser til eller i Norge for å b0 på hotell, hvis ikke hotellet er helt spesielt. Vi reiser for å oppleve, for å bli berørt og for å høre historier og å forstå verden vi lever i. I Norge bruker vi mange penger på museumssektoren, nettopp for at den skal bidra til blant annet dette, (selv om museene definitivt også har andre oppgaver).

Derfor har HSH tatt initiativ til en konferanse om museer og kulturminner som motor i reiselivet. Slike konferanser er det mange av. Men denne gangen håper vi å komme et stykke videre i å finne ut hvordan reiselivet skal få mer glede av museene og motsatt. Sammen med Næringsdepartementet, Forum for kultur og næringsliv og Norges Museumsforbund har vi invitert reiselivs- og museumsfolk som vet litt om hva vi kan gjøre for å komme dit vi vil.

“Museal” er i dag nærmest et skjellsord. Det trenger ikke å være sånn. 21. september samles museumsfolk, reiselivsfolk og byråkrater hos Maihagen – en av de beste i klassen blant museene. Vi skal høre historien om hvordan museenes middelalderhistorie sto helt sentralt da man gjenskapte den fiktive tempelridderen Arns Rike i Sverige – for museer kan faktisk være med på kommersielle suksesser uten å selge seg ut. Vi skal lytte til hva reiselivsaktørene sier de trenger fra museene, og vi skal høre hva næringsminister Trond Giske venter seg at museer og reiseliv skal få til sammen. Og han er en mann som er kjent for å kreve handling … Kommer du?