– Styrk samarbeidet mellom departementene

– Min utfordring til politikerne og byråkratene i Nærings-og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet er: Styrk samarbeidet dere i mellom, avsluttet generalsekretær Tron Wigeland Nilsen i Norges Museumsforbund paneldebatten på Maihaugen.

Paneldebatten avsluttet konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet”. I panelet satt i tillegg til Wigeland Nilsen, markedssjef Trude Arnesen på Maihaugen, museumsdirektør Geir Are Johansen i Lofotr og kreativ leder Pål K Medhus i Høve Støtt Hallingdal.

Paneldeltagerne var opptatt av at museene må bli mer markedsorienterte, uten at det går på bekostning av museenes oppgave om å konservere og ta vare på historie og kultur.

– Svaret på utfordringen er markedsorienterting. Det handler ikke om å ansette en markedssjef. Det løser ikke utfordringen. Markedssjefen må jobbe i en organisasjon er som markedsorientert, sa Geir Are Johansen fra Lofotr.

Trude Arnesen fra Maihaugen mener det er nettopp skjæringsfeltet mellom børs og katedral som gjør museene spennende og unike.

– I det feltet ligger det utrolig store muligheter som vi må være bevisste på å utnytte. Museene er ikke plastikk, vi kan være noe som alle vil etterspørre. Men vi må få til det skjæringspunktet, både internt og i forhold til samarbeidspartnere, sa hun.

– Opplevelsesøkonomi er et tankesett og en måte å tenke på, som er nødt til å utløse nye handlingsmønster, nye tiltak, nye initiativ og nye forventninger fra både produsenter og publikum. Reiseliv og museer er kun små deler av den store opplevelsesnæringen rundt om i verden, sa Pål Medhus fra Høve Støtt Hallingdal.

Innovativ konferanse

Hele 90 prosent av deltagerne på konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet” mente kommersielt samarbeid var viktigst for å øke inntektene til museene. Samtidig mente 40 prosent av mangel kommersiell kompetanse hindret museene i å lage besøksmagneter.

Konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet” tok i bruk ny teknologi for å utføre avstemninger i løpet av konferansen. Alle deltagerne ble utstyrt med mentomenterknapper og kunne avgi sin stemme fortløpende.

Fra konferansen ble det også blogget fortløpende, og raske oppdateringer ble twitret. En egen Facebook-side ble også opprettet hvor folk kunne følge med underveis.

Av deltagerne på konferansen var det hele 94 prosent som mente at museene bør inngå kommersielle avtaler med reiselivsaktørene.

44 prosent mente det var Innovasjon Norge sitt ansvar å «selge» museene internasjonalt, mens 30 prosent mente museet har ansvaret selv. 26 prosent plasserte ansvaret hos et destinasjonsselskap.

– Velg historiene dere vil fortelle

– Nøkkelen ligger i å delta i folks hverdagsliv. Våre helter blir vist på tv, våre sanger blir spilt i barnehagen og i bilen, til foreldrenes store frustrasjon, sa Reidar Fuglestad, konsernsjef i Dyreparken Utvikling As.

Han ba museene tenke over hvilke historier de gjør tilgjengelig for turistene, og ikke minst hvilke historier som utløser lysten til å besøke en attraksjon.

– I det totale tilbudet hos museene er det jo et fantastisk mangfold, men det er ikke alle historiene som kan få folk til å reise til museene. Jeg tror det er viktig overfor deres 10 millioner besøkende at dere velger hvilke historier som får dem til å reise til dere, sa han.

Han understreket at han ser viktigheten av å bevare fortiden på museene, men mente at potensialet i forhold til besøkende ligger i å fortelle de unike historiene museene sitter på.

– For oss i Dyreparken er det en fordel hvis Sabeltann skriver inn en sang om en tiger når vi skaffer oss tigre. Det er ingen som legger merke til sammenhengen, men den er der, fortalte Fuglestad.

Fuglestad oppfordret til å involvere publikum i historiene museene har å fortelle. Det gir en unik opplevelse for de besøkende og minnet om at reiselivet mer behov for unike opplevelser enn en seng å sove i eller servering.

– Tilgjengelighet er selvfølgelig viktig. Den enkleste måten å være tilgjengelig på er å holde åpent. Det må være noen der til å ta imot gjester. Kanskje skulle dere bruke penger på å holde åpent i stedet for annen markedsføring, spurte Fuglestad.

– Kulturarven er en ressurs

– Kulturarven kan bidra med innhold og kvalitet i reiselivsproduktene. Vi er en ressurs og en råvare for reiselivet, men vi skal ikke drive reiseliv. Det er det mange som er flinkere til enn oss, sa Marit Huuse, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Hun var litt usikker på om kulturarven og museene følte seg som en motor i reiselivet, men understreket at ønsket var å bli tryggere på å være en motor.

– Noen ganger føler vi oss som en kulisse som dette kjøretøyet Reiselivet farer fordi. Riktignok er det en veldig vakker kulisse. Det gode er at dette er en vinn-vinn-situasjon for reiseliv og kulturarv, sa hun.

Huuse minnet om at Stortinget har gitt Riksantikvaren i oppgave å forvalte og ta vare på kulturarven som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskapning.

– Med kulturarven inkluderer vi det immaterielle. Det vil si kunnskapen, fortellingene og tradisjonene. De er helt essensielle for at kulturminnene våre skal få den plass de skal ha, sa hun.

Det er en forutsetning at kulturminnene brukes på en bærekraftig måte, og Huuse poengterte at det er snakk om bruk, ikke forbruk.

– Vi er viktige for reiselivet. Natur i kombinasjon med kultur er Norges viktige reiselivsprodukt. Men reiselivet er også viktig for oss. Turister er en anledning til å formidle kulturarven og det er en økonomisk mulighet til å kunne sette i stand og holde ved like kulturminnene, sa Huuse.

– Forsøk å se inn i fremtiden

– Verden er ikke hva den engang var, og den kommer heller ikke til å være hva den er. Det er viktig å forstå trender for å kunne utvikle tjenester som folk vil ha, sa Camilla Tepfers fra InFuture.

Hun sa at trendanalyser og fremtidsbilder kan redusere risikoen for feilinvesteringer.

– Det er lett å ignorere og prøve å jobbe mot et utviklingstrekk i stedet for å jobbe med og forsøke å få en rolle i utviklingen, sa hun.

Trendanalyse er et verktøy for å forsøke å se inn fremtiden. Det gjelder å finne de trendene som er viktigst for virksomheten og ut fra trendene lage et fremtidsbilde.

– Dere kommer garantert til å gjøre feilinvesteringer. Men jeg kan garantere at dere vil gjøre flere feilinvesteringer hvis dere ikke forsøker å forstå i hvilken retning utviklingen går, mente Tepfers.

Hun ba museene om å stille spørsmål om hvordan de allerede i dag må gjøre ting annerledes for å møte utfordringene i fremtiden.

– En av de tingene vi allerede vet er at om relativt kort tid vil en større del av befolkningen være eldre og innvandrere. Hvordan påvirker det besøket til museene, spurte Tepfers.

Men hun advarte mot å stirre seg blind på tall og fakta fordi det hemmer kreativiteten i utviklingen.

– Det er ofte lurt å se rundt seg og finne mønstre. Man bør se på hva det er andre på vårt område gjør, i hvilken retning går attraksjoner i utlandet, sa hun.

– En viktig start

– Reiseliv og kultur har mye av det samme. Nemlig det å kunne tilby opplevelser til de som er ute og reiser. Det holder ikke bare med natur, man må også ha opplevelser når vi får turister til Norge, sa statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Halvard Ingebrigtsen.

Han mente det handler om å forstå hvor godt produkt og hvor stor egenverdi museene har og greie å tjene penger på det.

– Vi kommer ikke videre med integrasjon og samarbeid hvis vi ikke finner de konkrete virkemidlene, knytter de riktige kontaktene og at dere i museene også forstår hva reiselivet er interessert i. Denne konferansen er et godt startpunkt for å få til det, sa Ingebrigtsen.

Han mente det finnes mange gode eksempler på formidling og fornying, men var sikker på at museene kan bli enda bedre og ikke minst kan det utvikles i et samarbeid mellom reiseliv og museene.

– Det går framover. Opplevelser og kultur er mye tettere knyttet til reiselivet enn det har vært. Flere reiselivsbedrifter mener de har en sterk relasjon til opplevelses- og kulturaktører i 2010 enn i 2002, sa han.

Ingebrigtsen mente mange museer har mye å lære når det gjelder markedsføring og kommersiell tankegang.

– Jeg liker ikke at mange hevder det er en konflikt mellom det kulturelle og det kommersielle ved museene. Det er nettopp museenes egenverdi og unike som skal formidles og som er grunnlaget for kommersielle inntekter. Man trenger ikke gå på akkord med seg selv, mente Ingebrigtsen.

Videoer i foredraget til Jean-Yves Gallardo

Under foredraget til Jean-Yves Gallardo fra Nasjonalmuseet fikk vi ikke sett noen av videoene som var lagt ved i presentasjonen.

Her er presentasjonen:



Her er videoene:

Powered by nature

Spania

I need Spain


Abu Dhabi Cultural District


French & Saunder Museum Tour

– Må kunne mer markedsføring

– Vi må kunne mer om markedsføring og hvordan vi skal nå markedet, minnet kommunikasjonsdirektør Jean Yves Gallardo ved Nasjonalmuseet sine kolleger om.

Markedsføringen av norske museer i utlandet er ganske mager. Ingen av de 12 nye filmene til Visit Norway handler om hva som turistene kan oppleve på norske museer og av en film på to minutter og 16 sekunder på nettsidene handler bare fem sekunder om museer.

– Det sier mye om hvordan museene profileres internasjonalt, sa Gallardo.

Han sa at museene er for dårlige til å ta i bruk tradisjonelle markedsføringsverktøy. Blant annet viste han til Versailles i Frankrike som har målrettet seg mot kinesiske turister i flere år.

– Spania har segmentert sitt marked og har fokusert på familier, eldre ektepar, vennegjenger og unge ektepar fra Østen. Det er forskjellige målgrupper som er på jakt etter forskjellige ting. Når du går inn på Spanias norske nettsider er alle de største museene godt profilert, sa han.

Gallardo mente at andre land og museers mer profesjonelle markedsføring betyr at norske museer må følge etter. Norske museer må bli flinkere til å segmentere markedene og tenke markedsføring

– Mange museer sier at de ønsker kompetanseheving, men veldig få vil ha kompetanseheving på markedsføring. Skal vi greie å fortelle historien om Norge og greie å tiltrekke oss turister må vi kunne mer om markedsføring og ikke minst markedsføre oss, sa han.

Han mente at museene i større grad må samarbeide om markedsføringen og skape interesse for flere museer som ligger i samme område.

– Museumsbesøk blir ofte planlagt tidlig når folk legger opp reiseruten og ferien sin. Derfor er det viktig å være tilgjengelig på internett og gi all den informasjonen turistene trenger der, avsluttet han.

Foredrag fra konferansen

Foredrag fra konferansen om museer og reiseliv på Maihaugen legges i bokhyllen i løpet av idag og imorgen. God lesning!

– Dere må være kommersielle

– Bygg et vikingskip og server mat om bord. Så skal jeg fylle det hver dag i sesongen, sa Vibeke Raddum, adm. Dir i Tumlare Corporation.

Tumlare Corporation er innkommende reiseoperatør. Det betyr at selskapet selger Norge til utenlandske turister. Hvert år får Tumlare Corporation 25 000 turister til Norge og kjøper så mye som 80 000 overnattingsdøgn.

– Dere må tørre å være kommersielle. I Norge har vi en oppfatning av at vi skal være så genuine at vi ikke kan være kommersielle. Men jeg tror det er mye å hente på å være mer kommersiell i tankegangen, sa hun.

Hun fortalte konferansen at mange turoperatører har merket virkningen av finanskrisen, noe som også får konsekvenser for norske reisemål.

– Det er ikke alle attraksjoner som er salgbare og dessverre er det sånn at mange utenlandske turoperatører stripper turene sine for å spare penger. Dessverre er det slike ting dere representerer som blir kuttet ut. Da er det viktig at dere finner deres marked, sa Raddum.

Samtidig som turene strippes, er operatørene likevel interessert i å finne noe unikt som de kan tilby sine kunder.

– Her ligger det en stor mulighet hvis man jobber målrettet. Dere må kjenne til verdikjeden i reiselivet og kontakte de som bringer turistene inn døra, sa hun.

Hun oppfordret museene til å finne ut hvilke turister og markeder som er mest aktuelt å konsentrere seg om.

– Turister har forskjellige interesser. For en amerikaner kan det være ting som har med immigrasjon og norske røtter som er mest interessant, mens for andre turister er det helt uinteressant. Finn museets marked og jobb mot det, var Raddums budskap.

Her er foredraget til Vibeke Raddum:

Suksess for Ridderen Arn

Ridderen Arn finnes ikke. Likevel får han mange turister til å legge turen til Västgötalands Museum i Sverige.

Jan Guillou skrev den fiktive historien om ridderen Arn. Bøkene ble en suksess, senere har også filmatiseringen av historien gått sin seiersgang.

– Vi skjønte at vi møtte handle raskt om vi skulle utnytte interessen rundt Arn da bøkene kom i 1998. Timingen var perfekt. Det var like før årtusenskiftet og mange ville se bakover, fortalte prosjektleder ved Västergötalands Museum, Anja Praesto på Maihaugen i dag.

Uten store analyser eller planer gikk mange aktører sammen om å skape Arns rike. Satsingen har vært en suksess som omsetter for mange millioner kroner og trekker tusenvis av turister hver år.

– Det var mye kritikk rundt satsingen. Blant annet var mange bekymret for hva som ville skje med andre tidsepoker når det ble så mye fokus på Arn. Men man må fokusere på noe i markedsføringen, så får vi heller fortelle om andre ting når vi har fått dem til oss, sa Praesto.

Hun understreker at Arn er en fiktiv person, men historiene om Arn er satt inn i historisk riktige hendelser.

– Vi diskuterte om det var riktig å bruke en fiktiv person, men kom til at det var det. Å bruke Arn til å formidle middelalderen og trekke folk til reelle historiske steder har gjort kunnskapen og historien mer tilgjengelig, mente hun.

Arns rike består av mange museer, kirker, ruiner og andre historiske spor i det som av mange regnes som området hvor Sverige ble dannet.

– Kjernen i det vi driver med er spor fra middelalderen. Det handler om hvordan man pakker det inn og formidler det som allerede er der, fortalte hun.

En av de tingene Västergötalands Museum jobber med er å koble forskningen sterkere til opplevelsene til turistene.

– Vanligvis blir områder stengt når det skal graves ut. Under utgravingen av Varnheim har det vært åpent, folk har kommet for å følge med og fått guiding hele tiden. Det har vært en suksess, sa hun.

Museene må fornye seg

Næringsminister Trond Giske la vekt på at museene må bli flinkere til formidle kulturarven på en spennende og interessant måte da han åpnet konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet” på Maihaugen i Lillehammer.

Konferansen som arrangeres av Forum for Kultur og Næringsliv, HSH – Hovedorganisasjonen for handels- og tjeneste-Norge, Norges Museumsforbund og Nærings- og handelsdepartementet.

– Folk kommer ikke til Norge for å sove og spise, men for å oppleve noe. Feriene må fylles med innhold. Ingen er bedre til å vise hva det er og hva det har vært å være norsk, sa han.

Giske understreket at museene kan fylle turistenes ferie med unikt innhold, men at sektoren må fornye seg slik museenes kunnskap og samlinger formidles på en turistvennlig, spennende og interessant måte.

Han viste blant annet til det nye rockemuseet i Trondheim som har tatt i bruk ny teknologi for å formidle rockens historie.

– Jeg vet at det er utfordrende å finne midler til å bygge en slik utstilling, men vi må bruke det som er gjort i Trondheim til å spre kunnskap om nye måter å formidle kunnskapen på, sa Giske.

Han oppfordret også museer til å bli flinkere til å finne nye inntektsmuligheter.

– Se på hva eventmarkedet tar for å gi folk opplevelser. Museene kan gi folk ekte opplevelser som er festet i tradisjon. Her ligger det store inntektsmuligheter for museene hvis de kan legge til rette for slike arrangementer, mente Giske.

Statsråden mener museene i større grad må forstå hva reiselivet trenger for å trekke turister, men minnet også om at reiselivet må skjønne at museene har en oppgave utover å være et turistmål.

– Mange museer er flinke til å levendegjøre sin kunnskap og sine samlinger, som blant annet Maihaugen. Men mange museer kan bli enda mer spennende, sa Giske.

Konferansen er i gang - og den er interaktiv!

Nå er vi direkte fra Maihaugen. På bloggen vil du få artikler fra noen av foredragene, på Facebook og Twitter rapporterer vi jevnlig og etterhvert vil vi også publisere foredragene her på bloggen.

#maihaugen på Twitter

www.facebook.com/reiselivogmuseer


Konferansen er også interaktiv i form av mentometerknapper levert av InFuture som publikum kan stemme med underveis i konferansen.

Program for konferansen

Her er link til oppdatert program for konferansen 21.september.

PROGRAM

Klar for museum?

Denne teksten er skrevet av HSHs reiselivsdirektør Hilde Charlotte Solheim, og ble først publisert i HSH-bloggen 9. september.

Kulturminner og museer er ved siden av sol og strand de aller største trafikkskaperene i reiselivet. Reiseliv er verdens raskest voksende næring – en vekst Regjeringen i sin reiselivsstrategi har slått fast at Norge skal ta sin andel av.

Mens Louvre, Metropolitan, British Museum og Lousiana er museer med kjendisaura og attraksjonskraft langt ut over egne landegrenser, måtte du trolig spurt mange utlendinger for å finne noen som kjente til et av våre norske museer. Kanskje ville du etter hvert fått napp på Munch-museet og vikingskipene, men fra Innovasjon Norges markedsundersøkelser vet vi at det ikke er museer og kulturminner, men natur, som trekker utlendinger til Norge – i den grad de i det hele tatt finner veien hit.

Bedre står det ikke til her hjemme. 72 prosent av oss besøker sjelden eller aldri museer i ferien. Bare én – EN – prosent forbinder ordene “moderne og nytenkende” med norske museer, begge deler ifølge en omnibus-undersøkelse gjennomført for Norges Museumsforbund og Maihaugeni 2007. Så ille er det dog ikke: 60 prosent av oss tror faktisk at norske museer tilbyr attraktive utstillinger, men de fleste har likevel ikke museumsbesøk så "top of mind" at vi faktisk kommer oss dit.

En oppfølgingsundersøkelse fra i år viser at selv kulturinteresserte voksne foretrekker festivaler, historiske steder, kulturarvsteder, dyreparker, nasjonalparker og temaparker – kort sagt det meste – foran et besøk på et museum. Det er en fattig trøst at museene slår kirker (med knapp margin) og bondegårder.

Museumssektoren har vært igjennom store omveltninger de siste årene. Den såkalte konsolideringen har medført at mange museer er slått sammen til større enheter. Dette har vært krevende prosesser, men de har skapt helt nye muligheter for museene. De har større adminsitrative enheter, og kan bygge opp kompetanse de ikke har hatt før. Men ha skal til for at museene skal ta plassen de fortjener – og bør ha – i reiselivet?

For det er definitivt et problem at museene ikke er hovedattraksjoner og fungerer som motorer i reiselivet på sine destinasjoner. Ingen reiser til eller i Norge for å b0 på hotell, hvis ikke hotellet er helt spesielt. Vi reiser for å oppleve, for å bli berørt og for å høre historier og å forstå verden vi lever i. I Norge bruker vi mange penger på museumssektoren, nettopp for at den skal bidra til blant annet dette, (selv om museene definitivt også har andre oppgaver).

Derfor har HSH tatt initiativ til en konferanse om museer og kulturminner som motor i reiselivet. Slike konferanser er det mange av. Men denne gangen håper vi å komme et stykke videre i å finne ut hvordan reiselivet skal få mer glede av museene og motsatt. Sammen med Næringsdepartementet, Forum for kultur og næringsliv og Norges Museumsforbund har vi invitert reiselivs- og museumsfolk som vet litt om hva vi kan gjøre for å komme dit vi vil.

“Museal” er i dag nærmest et skjellsord. Det trenger ikke å være sånn. 21. september samles museumsfolk, reiselivsfolk og byråkrater hos Maihagen – en av de beste i klassen blant museene. Vi skal høre historien om hvordan museenes middelalderhistorie sto helt sentralt da man gjenskapte den fiktive tempelridderen Arns Rike i Sverige – for museer kan faktisk være med på kommersielle suksesser uten å selge seg ut. Vi skal lytte til hva reiselivsaktørene sier de trenger fra museene, og vi skal høre hva næringsminister Trond Giske venter seg at museer og reiseliv skal få til sammen. Og han er en mann som er kjent for å kreve handling … Kommer du?