torsdag 23. september 2010

– Styrk samarbeidet mellom departementene

– Min utfordring til politikerne og byråkratene i Nærings-og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet er: Styrk samarbeidet dere i mellom, avsluttet generalsekretær Tron Wigeland Nilsen i Norges Museumsforbund paneldebatten på Maihaugen.

Paneldebatten avsluttet konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet”. I panelet satt i tillegg til Wigeland Nilsen, markedssjef Trude Arnesen på Maihaugen, museumsdirektør Geir Are Johansen i Lofotr og kreativ leder Pål K Medhus i Høve Støtt Hallingdal.

Paneldeltagerne var opptatt av at museene må bli mer markedsorienterte, uten at det går på bekostning av museenes oppgave om å konservere og ta vare på historie og kultur.

– Svaret på utfordringen er markedsorienterting. Det handler ikke om å ansette en markedssjef. Det løser ikke utfordringen. Markedssjefen må jobbe i en organisasjon er som markedsorientert, sa Geir Are Johansen fra Lofotr.

Trude Arnesen fra Maihaugen mener det er nettopp skjæringsfeltet mellom børs og katedral som gjør museene spennende og unike.

– I det feltet ligger det utrolig store muligheter som vi må være bevisste på å utnytte. Museene er ikke plastikk, vi kan være noe som alle vil etterspørre. Men vi må få til det skjæringspunktet, både internt og i forhold til samarbeidspartnere, sa hun.

– Opplevelsesøkonomi er et tankesett og en måte å tenke på, som er nødt til å utløse nye handlingsmønster, nye tiltak, nye initiativ og nye forventninger fra både produsenter og publikum. Reiseliv og museer er kun små deler av den store opplevelsesnæringen rundt om i verden, sa Pål Medhus fra Høve Støtt Hallingdal.

Innovativ konferanse



Hele 90 prosent av deltagerne på konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet” mente kommersielt samarbeid var viktigst for å øke inntektene til museene. Samtidig mente 40 prosent av mangel kommersiell kompetanse hindret museene i å lage besøksmagneter.

Konferansen ”Museer og kulturminner som motor i reiselivet” tok i bruk ny teknologi for å utføre avstemninger i løpet av konferansen. Alle deltagerne ble utstyrt med mentomenterknapper og kunne avgi sin stemme fortløpende.

Fra konferansen ble det også blogget fortløpende, og raske oppdateringer ble twitret. En egen Facebook-side ble også opprettet hvor folk kunne følge med underveis.

Av deltagerne på konferansen var det hele 94 prosent som mente at museene bør inngå kommersielle avtaler med reiselivsaktørene.

44 prosent mente det var Innovasjon Norge sitt ansvar å «selge» museene internasjonalt, mens 30 prosent mente museet har ansvaret selv. 26 prosent plasserte ansvaret hos et destinasjonsselskap.

– Velg historiene dere vil fortelle

– Nøkkelen ligger i å delta i folks hverdagsliv. Våre helter blir vist på tv, våre sanger blir spilt i barnehagen og i bilen, til foreldrenes store frustrasjon, sa Reidar Fuglestad, konsernsjef i Dyreparken Utvikling As.

Han ba museene tenke over hvilke historier de gjør tilgjengelig for turistene, og ikke minst hvilke historier som utløser lysten til å besøke en attraksjon.

– I det totale tilbudet hos museene er det jo et fantastisk mangfold, men det er ikke alle historiene som kan få folk til å reise til museene. Jeg tror det er viktig overfor deres 10 millioner besøkende at dere velger hvilke historier som får dem til å reise til dere, sa han.

Han understreket at han ser viktigheten av å bevare fortiden på museene, men mente at potensialet i forhold til besøkende ligger i å fortelle de unike historiene museene sitter på.

– For oss i Dyreparken er det en fordel hvis Sabeltann skriver inn en sang om en tiger når vi skaffer oss tigre. Det er ingen som legger merke til sammenhengen, men den er der, fortalte Fuglestad.

Fuglestad oppfordret til å involvere publikum i historiene museene har å fortelle. Det gir en unik opplevelse for de besøkende og minnet om at reiselivet mer behov for unike opplevelser enn en seng å sove i eller servering.

– Tilgjengelighet er selvfølgelig viktig. Den enkleste måten å være tilgjengelig på er å holde åpent. Det må være noen der til å ta imot gjester. Kanskje skulle dere bruke penger på å holde åpent i stedet for annen markedsføring, spurte Fuglestad.

– Kulturarven er en ressurs

– Kulturarven kan bidra med innhold og kvalitet i reiselivsproduktene. Vi er en ressurs og en råvare for reiselivet, men vi skal ikke drive reiseliv. Det er det mange som er flinkere til enn oss, sa Marit Huuse, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Hun var litt usikker på om kulturarven og museene følte seg som en motor i reiselivet, men understreket at ønsket var å bli tryggere på å være en motor.

– Noen ganger føler vi oss som en kulisse som dette kjøretøyet Reiselivet farer fordi. Riktignok er det en veldig vakker kulisse. Det gode er at dette er en vinn-vinn-situasjon for reiseliv og kulturarv, sa hun.

Huuse minnet om at Stortinget har gitt Riksantikvaren i oppgave å forvalte og ta vare på kulturarven som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskapning.

– Med kulturarven inkluderer vi det immaterielle. Det vil si kunnskapen, fortellingene og tradisjonene. De er helt essensielle for at kulturminnene våre skal få den plass de skal ha, sa hun.

Det er en forutsetning at kulturminnene brukes på en bærekraftig måte, og Huuse poengterte at det er snakk om bruk, ikke forbruk.

– Vi er viktige for reiselivet. Natur i kombinasjon med kultur er Norges viktige reiselivsprodukt. Men reiselivet er også viktig for oss. Turister er en anledning til å formidle kulturarven og det er en økonomisk mulighet til å kunne sette i stand og holde ved like kulturminnene, sa Huuse.

– Forsøk å se inn i fremtiden

– Verden er ikke hva den engang var, og den kommer heller ikke til å være hva den er. Det er viktig å forstå trender for å kunne utvikle tjenester som folk vil ha, sa Camilla Tepfers fra InFuture.

Hun sa at trendanalyser og fremtidsbilder kan redusere risikoen for feilinvesteringer.

– Det er lett å ignorere og prøve å jobbe mot et utviklingstrekk i stedet for å jobbe med og forsøke å få en rolle i utviklingen, sa hun.

Trendanalyse er et verktøy for å forsøke å se inn fremtiden. Det gjelder å finne de trendene som er viktigst for virksomheten og ut fra trendene lage et fremtidsbilde.

– Dere kommer garantert til å gjøre feilinvesteringer. Men jeg kan garantere at dere vil gjøre flere feilinvesteringer hvis dere ikke forsøker å forstå i hvilken retning utviklingen går, mente Tepfers.

Hun ba museene om å stille spørsmål om hvordan de allerede i dag må gjøre ting annerledes for å møte utfordringene i fremtiden.

En av de tingene vi allerede vet er at om relativt kort tid vil en større del av befolkningen være eldre og innvandrere. Hvordan påvirker det besøket til museene, spurte Tepfers.

Men hun advarte mot å stirre seg blind på tall og fakta fordi det hemmer kreativiteten i utviklingen.

– Det er ofte lurt å se rundt seg og finne mønstre. Man bør se på hva det er andre på vårt område gjør, i hvilken retning går attraksjoner i utlandet, sa hun.

– En viktig start

– Reiseliv og kultur har mye av det samme. Nemlig det å kunne tilby opplevelser til de som er ute og reiser. Det holder ikke bare med natur, man må også ha opplevelser når vi får turister til Norge, sa statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Halvard Ingebrigtsen.

Han mente det handler om å forstå hvor godt produkt og hvor stor egenverdi museene har og greie å tjene penger på det.

– Vi kommer ikke videre med integrasjon og samarbeid hvis vi ikke finner de konkrete virkemidlene, knytter de riktige kontaktene og at dere i museene også forstår hva reiselivet er interessert i. Denne konferansen er et godt startpunkt for å få til det, sa Ingebrigtsen.

Han mente det finnes mange gode eksempler på formidling og fornying, men var sikker på at museene kan bli enda bedre og ikke minst kan det utvikles i et samarbeid mellom reiseliv og museene.

– Det går framover. Opplevelser og kultur er mye tettere knyttet til reiselivet enn det har vært. Flere reiselivsbedrifter mener de har en sterk relasjon til opplevelses- og kulturaktører i 2010 enn i 2002, sa han.

Ingebrigtsen mente mange museer har mye å lære når det gjelder markedsføring og kommersiell tankegang.

– Jeg liker ikke at mange hevder det er en konflikt mellom det kulturelle og det kommersielle ved museene. Det er nettopp museenes egenverdi og unike som skal formidles og som er grunnlaget for kommersielle inntekter. Man trenger ikke gå på akkord med seg selv, mente Ingebrigtsen.

onsdag 22. september 2010

Videoer i foredraget til Jean-Yves Gallardo

Under foredraget til Jean-Yves Gallardo fra Nasjonalmuseet fikk vi ikke sett noen av videoene som var lagt ved i presentasjonen.

Her er presentasjonen:



Her er videoene:

Powered by nature

Spania

I need Spain



Abu Dhabi Cultural District


French & Saunder Museum Tour